Stadig flere skriver testament. Det er en enkel og god mulighet til å bestemme hva som skal skje med formuen når man faller fra. I norsk rett er det slik at arveloven setter begrensinger for hvor stor del av formuen man kan rå over ved testament. Denne retten begrenses hvis man har ektefelle eller livsarvinger. Med livsarvinger menes etterkommere etter deg som barn, barnebarn, oldebarn osv. Jeg vil i punkt 1-3 ta for meg hvilke krav de ulike grupper har etter deg. I punkt 5 vil jeg komme inne på hvilke muligheter man har til å råde over formue i strid med disse reglene.

1. Livsarvinger

Hvis man har livsarvinger har disse krav på 2/3 av din samlede formue ved dødsfallet. Pliktdelsarven er likevel ikke større enn NOK 1 000 000,- til hvert barn eller hvert barns linje. Det innebærer at hvis man har en formue på NOK 5 000 000,- og to barn, kan arven til barna begrenses til NOK 2 000 000,- i testamentet. Hvis ett av barna er død vil avdødes eventuelle barn ha krav på å arve fars/mors andel med lik andel hver. Arven til en fjernere livsarving kan imidlertid ikke begrenses til mindre enn NOK 200 000,- til hver arving. Hvis man hadde to barn og ett av disse er døde, og det barnet som ikke lever lenger har seks barn, kan arven til disse barna kun begrenses til NOK 200 000,- til hver (dvs. NOK 1 200 000,- samlet) selv om arven til faren/moren kunne begrenses til NOK 1 000 000,-.

2. Ektefeller

Hvis du har ektefelle har han/hun krav på ¼ av din samlede formue ved dødsfallet hvis du har livsarvinger. Ektefeller har uansett krav på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (i dag NOK 353 480,-) som minstearv. Denne minstearven gjelder foran livsarvingenes pliktdel. Hvis du har formue under dette beløpet vil dermed hele formuen gå til ektefellen. Hvis dine nærmeste slektsarvinger er dine foreldre eller deres livsarvinger, vil din ektefelle ha krav på halvparten av arven, men likevel aldri mindre enn 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (i dag NOK 530 220,-).

Ektefellenes arv kan begrenses i testamentet til minstearven på henholdsvis 4 og 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er et vilkår at ektefellen har fått informasjon om denne begrensingen. Dette bør han/hun bekrefte skriftlig av bevishensyn.

3. Samboere

Hvis du har en samboer som du har eller venter barn med, har denne også rett til minstearv på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, selv om du har livsarvinger.

Denne retten kan begrenses i testamentet, men det er også her et vilkår at samboeren har fått informasjon om denne begrensingen.

4. Eksempler

Hvis du har en formue på NOK 1 500 000,-, har ektefelle og to barn, vil ektefellen i utgangspunktet ha krav på ¼ av arven. Dine barn vil ha krav på 2/3 av arven. Dette innebærer at du i utgangspunktet bare kan disponere over 1/12 av formuen i testamentet. Hvis ektefellens arv begrenses til minstearven kan man også disponere over differansen mellom ¼ av formuen og minstearven.

Hvis du derimot har en formue på NOK 5 000 000,- og har en ektefelle og to barn, vil ektefellen, som over, i utgangspunktet ha krav på ¼ av arven NOK 1 250 000,-. Dine barns arv kan begrenses til NOK 1 000 000,- hver, og man kan således disponere over NOK 1 750 000,- i testamentet. Hvis ektefellens arv begrenses til minstearven kan man også disponere over differansen mellom ¼ av formuen og minstearven.

5. Muligheter til unngåelse

Et tilbakevendende spørsmål er om det er mulig å fordele formuen i strid med pliktdelsreglene for livsarvinger og minstearv til ektefeller eller samboere, som nevnt i punkt 1-3 over.

For det første kommer arvelovens regler kun til anvendelse hvis man står ovenfor det man gjerne omtaler som en «dødsdisposisjon». Dødsdisposisjoner er gaver som først er ment å skulle bli fullbyrdet etter giveres død eller som gis på dødsleiet. Gaver som er ment å skulle bli fullbyrdet i levende live, og før man er på dødsleie, er det man omtaler som «livsdisposisjoner». Livsdisposisjoner er ikke underlagt arvelovens regler. Du kan således i utgangspunktet dermed for eksempel gi bort hytta til en venn og bilen til din kusine.

Ved vurderingen av om en gave skal anses som oppfylt før giverens død (livsdisposisjon) har domstolene lagt vekt på om gaven etter en skjønnsmessig vurdering kan sies å ha realitet for giveren mens han eller hun levde. Det typiske eksempelet på en gave uten realitet er hvis man overfører grunnbokshjemmelen til en annen, men selv fortsetter å bo på eiendommen som tidligere og betaler løpende kostnader tilknyttet eiendommen, foretar løpende vedlikehold m.m. Da vil overføringen typisk kunne anses som en dødsdisposisjon. Her vil det ofte kunne oppstå vanskelige grensedragninger. En dødsdisposisjon må gjøres i testamentsformer og kan ikke krenke pliktdelen.

En annen mulighet er å inngå en avtale med arvingen. Arvingen(e) kan gi avkall på arv. Dette middelet kan således brukes som en del av arveplanleggingen. Livsarvingen kan for eksempel godkjenne at pliktdelen blir krenket mot at denne får en motytelse. Her oppstår spørsmålet om barna til livsarvingene for eksempel må godta mors/fars avkall på arv. Dette må de ikke hvis ikke mor/far har fått et rimelig vederlag.

Det vil for øvrig informeres om at det er et pågående arbeid med en ny arvelov. Denne vil kunne utvide de muligheter man har i forhold til testasjonsfriheten.

Til slutt minnes det om de arverettslige reglene kan være kompliserte og inneholde vilkår og unntak som er for omfattende til å komme inn på her. Vi vil derfor anbefale at du tar kontakt med oss hvis du trenger rådgivning i forbindelse med arveplanlegging eller konkret tvistebistand i forbindelse med en arvetvist.