Vi får ofte spørsmål om skjevdeling i forbindelse med skifteoppgjøret mellom ektefeller etter samlivsbrudd. Formålet med denne artikkelen er å redegjøre for hva skjevdeling er, og hvilke rammer det er for et slikt krav.

Hovedregelen ved oppløsning av et ekteskap er at alle verdier og eiendeler skal deles likt etter at gjeld er trukket fra. Dette innebærer at fra man gifter seg, så vil alle verdier som opptjenes av hver av ektefellene, som det gode utgangspunkt være gjenstand for likedeling etter samlivsbrudd. Det er unntakene fra dette, som vil skal gjennomgå nedenfor.

Man kan avtale unntak fra dette utgangspunkt helt konkret gjennom etablering av ektepakt, hvor det kan opprettes særeie på den enkeltes hånd. Det andre unntaket fra hovedregelen er skjevdelingsregelen i ekteskapslovens (el) § 59.

Det som kan skjevdeles etter el § 59 er pengeverdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, eller som en senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Slike verdier kan en holde utenfor likedeling.

Det er videre en forutsetning at verdien er i behold, altså at verdien ikke er forbrukt under ekteskapet, da er kravet tapt. For å kunne skjevdele formue man har ved ekteskapsinngåelse er det et vilkår at man har positiv formue ved ekteskapsinngåelse. Går man inn i ekteskapet med gjeld som overstiger verdiene er det ikke grunnlag for skjevdeling.

Det betyr heller ikke at en uten videre kan beholde selve eiendelen, selv om verdien kan skjevdeles. Dette bestemmes av andre regler i ekteskapsloven, som vi ikke går nærmere inn på her.

Det vil følgelig ofte være avgjørende å ha en oversikt og dokumentasjon på verdier en bringer med seg inn i ekteskapet, slik at dette kan dokumenteres i ettertid, dersom verdien ikke er forbrukt i løpet av ekteskapet.

En må altså kunne dokumentere at formuen er i behold når den kreves skjevdelt, eventuelt i hvilken grad den er i behold. Verdien av formuen kan ha hatt en verdistigning eller den kan ha hatt et verdifall. Er formuen for eksempel investert i en bil vil kravet antagelig være redusert ved ekteskapsbruddet. Hvis formuen motsatt er investert i en bolig, vil formuen typisk ha hatt en verdistigning.

I mange tilfeller er formuen forbrukt, det gjelder typisk penger som en ektefelle hadde på konto når en giftet seg. Hvis man derimot kan dokumentere at slike penger ble investert i eiendeler som er i behold, og som har en verdi, har en et tilsvarende skjevdelingskrav i behold.

Det som ofte skaper store problemer er eiendeler som var beheftet med gjeld per ekteskapsinngåelse. Et eksempel på dette kan være:

Du har en eiendom med en verdi på NOK 2 000 000,- per ekteskapsinngåelse og den var beheftet med en gjeld på NOK 1 500 000,-. Ved samlivsbruddet har eiendommens verdi steget til NOK 3 000 000,-. Man hadde dermed en formue på (NOK 2 000 000,- minus NOK 1 500 000,-), det vil si netto NOK 500 000,-, som tilsvarer ¼ av eiendommens verdi. Spørsmålet blir hva kan du skjevdele i dag?

 

Denne formuen er i behold og har hatt en verdistigning sammen med resten av huset og man kan dermed også skjevdele sin andel av verdistigningen. ¼ av NOK 1 000 000,- som tilsvarer NOK 250 000,-. Skjevdelingskravet vil dermed beløpe seg til samlet NOK 750 000,-

I mange tilfeller er det imidlertid ikke så lett. Ekteparet har gjerne pusset opp boligen under ekteskapet med felleseiemidler. En del av boligens verdistigning vil dermed ofte skyldes oppussingen, som skal likedeles. Hva blir skjevdelingskravet i eksempelet over, om ektefellene med felles midler har pusset opp boligen for NOK 500 000?

I en slik situasjon må en avklare hva som er verdistigning som skyldes den alminnelige verdistigning og hva som knytter seg til de aktuelle påkostninger av boligen. Dette er umulig å dokumentere eksakt, med mindre man har taksert boligen før og etter oppussingen. Man må i et slik tilfelle gjøre en noe mer skjønnsmessig tilnærming på fordelingen mellom skjevdelingskravet og det som skal til likedeling.

Man har som sagt også mulighet til å skjevdele verdien av formue man har mottatt etter ekteskapsinngåelse. Dette gjelder hvis du har mottatt arv eller gave fra andre enn ektefellen. I dette tilfelle må også verdien av formuen være i behold. Arver du NOK 1 000 000,- og bruker de på løpende forbruk, mens den andre ektefellen bruker sin mottatte arv på å investere, vil altså kun den siste ha formue i behold å kreve skjevdelt.

Det er slik at den som krever å skjevdele må dokumentere både det opprinnelige kravet, og at det er i behold. Det er videre slik at det må være klart at skjevdeling kan foretas, og det holder dermed ikke å bare gjøre det mest sannsynlig at vilkårene for skjevdeling foreligger, det skal være «klart» altså uten tvil. Dette er som en forstår ofte i praksis en utfordring.

I mange tilfeller opplever vi at klienten føler at skjevdelingskravet motparten har kommet med er urimelig. Ofte er det slik at en av ektefellene har tjent mer enn den annen over år, og har mer midler som går til likedeling uten å ha krav på skjevdeling av den grunn. Den som har bidratt minst til fellesskapet kan ha et skjevdelingskrav i behold, og dette kan se urimelig ut når en står der.

Hvis skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat vil skjevdelingen kunne falle bort. Dette er imidlertid en snever og skjønnsmessig unntaksregel og vil som regel være vanskelig å nå frem med. Vi må slå fast at dersom en først har et dokumentert skjevdelingskrav vil dette sjelden bli satt til side.

Det finnes måter å unngå de store tvistene som omhandler skjevdeling. Det enkleste og beste er å opprette en ektepakt som etablerer særeie for ektefellen(e) Ved etablering av slik ektepakt står en relativt fritt til å avtale ulike løsninger som kan ivareta at det ene for eksempel gikk inn i ekteskapet med midler.

 

skrevet av Advokatfullmektig Vegard Haugen, Legal24 Advokatfirma AS