En stadig større del av tvistene som verseres for domstolene er foreldretvister. Tvistene gjelder da normalt foreldreansvar, fast bosted og/eller samvær. En stadig økende trend er at foreldrene avtaler delt bosted. I mange av tvistesakene for domstolene ønsker gjerne også en av foreldrene at det idømmes delt bosted. Denne artikkelen vil ta for seg hva det innebærer å ha delt bosted samt i hvilke tilfeller retten idømmer delt bosted.

 

Hva er delt bosted?

Man snakker i foreldretvister gjerne om fast bosted (daglig omsorg). Barnet bor da fast hos den ene forelderen og skal i utgangspunktet ha samvær med den andre forelderen.

Delt bosted innebærer at barnet skal bo skiftevis hos foreldrene, for eksempel annenhver uke.

En avtale om delt bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet skal bo nøyaktig like lenge hos hver av foreldrene. Det er såldes ikke noe i veien for at foreldrene kan avtale delt bosted med en fordeling hvor barnet for eksempel bor 55% av tiden hos mor.

Hvilken betydning har delt bosted?

Ved en avtale eller dom på delt bosted skal begge foreldrene være med på avgjørelser som etter loven skal tas av den som har det faste bostedet.

Den som har fast bosted for barnet har også rett til å ta andre større avgjørelser i barnets hverdag, og bostedforeldrene har en relativt vid bestemmelsesrett. Hvis foreldrene velger å ha delt bosted for barnet innebærer dette derfor at foreldrene i stor grad må samarbeidene om de fleste avgjørelsene knyttet til barnet i hverdagen. Det må blant annet oppnås enighet om faste fritidsaktiviteter, om barnet skal gå på skolefritidsordning, sommerskole og andre aktiviteter knyttet til barnets hverdag. Det krever derfor stor grad av samarbeidsvillighet fra de foreldrene som velger denne løsningen.

Ved å fastsette delt bosted må foreldrene også oppnå enighet om hvor i landet barnet skal bo.

Rent praktisk må barnet likevel være bostedsregistret hos en av foreldrene i folkeregisteret. Selv om foreldrene har delt bosted, finnes det ingen mekanismer som rent faktisk kan hindre den forelderen som har barnet bostedsregistret hos seg å flytte. Dette er det viktig å være oppmerksom på.

En avtale om delt bosted har også betydning for underholdsbidraget. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det er forskjell i foreldrenes inntekter, kan den andre kreve underholdsbidrag selv om det er avtalt delt bosted. Ved beregningen av underholdsbidraget legges det da til grunn at partene har like store utgifter.

Barnetrygden skal også i utgangspunktet deles når foreldrene har delt bosted.

 I hvilke tilfeller er delt bosted aktuelt?

Det er i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder fastsettelse av fast bosted og samvær. Foreldrene står dermed fritt til å avtale delt bosted.

En slik avtale forutsetter likevel at foreldrene kan samarbeide og kommunisere godt om barna. Delt bosted vil fungere best når foreldrene bor nærme hverandre slik at barnet kan ha samme venne- og skolekrets gjennom hele året.

Hvis foreldrene ikke kommer til enighet om en avtale om fast bosted/samvær vil lovens regler med tilhørende praksis være retningsgivende.

Det følger av barnelovens regler at spørsmål om fast bosted og samvær skal avgjøres etter hva som er best for barnet. Barnets beste er altså det overordnede prinsippet. Ved vurderingen vil det blant annet ha betydning hvilken ordning som sørger for best mulig foreldrekontakt, foreldrenes personlige egenskaper, barnets eget ønske, risiko ved miljøskifte osv. Det ble under utarbeidelsen av loven diskutert hvorvidt delt bosted burde vært lovens hovedregel. Det ble imidlertid bestemt at loven ikke skulle legge opp til en hovedregel om bosted. Dette ble hovedsakelig begrunnet med at hvert barn og hver situasjon er forskjellig, og hva som er det beste for det enkelte barnet vil variere.

Frem til 2010 har retten etter § 36 annet ledd første punktum imidlertid vært avskåret fra å fastsette delt bosted der en av foreldrene ikke ønsker det. Ved lovendringen i 2010 ble nytt § 36 annet ledd annet punktum føyd til, for å åpne for at retten i unntakstilfeller likevel kan pålegge delt bosted. Begrunnelsen er at det ikke kan utelukkes at delt bosted vil være til barnets beste i enkelte situasjoner selv om en eller begge foreldre er imot. Det må imidlertid foreligge særlige grunner for at delt bosted skal idømmes.

Bestemmelsen er tenkt som en snever unntaksregel. Vilkåret om «særlige grunner» innebærer at domstolen må være overbevist om at delt bosted vil være til barnets beste, jf. § 48. Det vil ifølge forarbeidene til loven ikke være tilstrekkelig at foreldrene anses å være like gode omsorgspersoner for barnet, eller at barnet er like knyttet til begge sine foreldre. Foreldrene må bo nær hverandre, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide godt om barnet og ikke ha et høyt konfliktnivå og barnet må selv trives med en slik ordning.

Likevel er det ikke tilstrekkelig at ovennevnte forutsetninger foreligger, eller at barnet vil kunne klare å leve med delt bosted. Domstolene må foreta en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, og ikke falle ned på en mindre god løsning av hensyn til rettferdighet mellom foreldrene.

 I praksis idømmer heller ikke retten delt bosted. I de få tilfellene hvor retten har kommet til at delt bosted er det beste for barnet, har det foreligget helt spesielle grunner. Retten praktiser dermed bestemmelsen i samsvar med lovgivers intensjon.

Resultatet av en domstolsbehandling er dermed, nesten uten unntak, at en av foreldrene får fast bosted og en får en samværsordning. Hvilken samværsordning man får vil avhenge av hva som er det beste for barnet og kan variere fra noen timer i måneden til samvær 50% av tiden.

 Prosessen i en foreldretvist

Det første steget i en foreldretvist vil være at foreldrene gjennomfører en mekling. Dette er foreldrene pålagt hvis barnet er under 16 år. Meklingen foregår på et familievernkontor i kommunen hvor barnet bor. Når mekling er gjennomført, vil man få utstedt en meklingsattest.

Hvis enighet ikke oppnås på mekling, må det tas ut stevning for retten for å få avklart spørsmålet om fast bosted og samvær. Retten vil i slike tilfeller normalt først innkalle til et saksforberedende møte. Dette er også et meklingsmøte som har til formål å oppnå en minnelig avtale mellom foreldrene. En slik avtale kan enten være midlertid eller permanent.

Det er heller ikke unormalt at det gjennomføres flere saksforberedende møter underveis. Hvis enighet ikke oppnås vil saken gå videre til en hovedforhandling (en normal rettssak). I foreldretvister blir det normalt oppnevnt en sakkyndig som avholder samtaler med foreldrene og evt. barnet. Sakkyndige vil gjerne komme med råd til dommeren og partene.

Både dommer(e), sakkyndig og advokatene er forpliktet etter barneloven til å forsøke å finne den beste løsningen for barnet. Dette er også årsaken til at foreldrene blir innkalt til et saksforberedende møte, slik at alle de involverte partene kan få en bedre innsikt i saken og forsøke å finne den beste løsningen for barnet. Før man går til rettssak bør man derfor tenke nøye igjennom hva som vil være til det beste for barnet og hva man tror barnet selv ønsker.