Vi skal se kort på hvordan ektefeller og samboere har muligheten til å innrette seg i forhold til et økonomisk oppgjør ved et fremtidig brudd.

Rettsstillingen mellom ektefeller er i hovedsak regulert i ekteskapsloven. Dette er regler som kommer automatisk til anvendelse og som setter rammer for hvilke avtaler ektefellene kan inngå om økonomiske forhold. Når et oppgjør faktisk aktualiserer seg, har imidlertid ektefellene avtalefrihet til å bli enige om løsninger.

Rettsforholdet mellom samboere er i hovedsak ikke lovregulert. Samboere må derfor inngå avtale hvis de ønsker at rettsstillingen dem imellom skal være annerledes enn mellom enslige. Samboere har i utgangspunktet full avtalefrihet både før og underveis i et oppgjør.

Ektefeller

Ektefeller har som hovedregel felleseie.

Denne formuesordningen inntrer automatisk hvis ikke ektefellene inngår avtale om helt eller delvis særeie, eller hvor særeie er bestemt av en giver eller arvelater til en av ektefellene.

Skjevdelingsregelen medfører imidlertid at midler ofte kan kreves holdt utenfor delingen. Det som kan skjevdeles er verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Der det ikke er særeie eller skjevdelingsmidler, er altså utgangspunktet at ektefeller under ekteskapet opparbeider felleseie. Utgangspunktet for felleseiemidler er at det skal skje en likedeling av den samlede formue etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellenes formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for den enkeltes gjeld. Ektefellenes formue skal vurderes hver for seg, slik at den enkelte ektefelle får et krav på halvparten av den andres netto formue. Fra det som skal deles må man så trekke i fra gjelde man sammen er ansvarlig for.

Særeie

Opprettelse av særeie er den måten ektefeller kan avvike fra lovens utgangspunkt om felleseie på. Ekteskapslovens § 42 åpner for at ektefeller ved ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling. En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap, noe som ofte er et naturlig ståsted for å vurdere nettopp dette. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begges formue.

Særeie må opprettes ved ektepakt i henhold til de formkrav som oppstilles. Ekteskapslovens § 54 krever at dette gjøres skriftlig, og at det benyttes vitner (som for testament).  Det som bestemmes i en gyldig ektepakt er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

En ektepakt er en privatrettslig avtale hvor ektefellene selv tar vare på ektepakten. Det er ikke krav til tinglysning, men for at ektepaktens disposisjoner skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.  Dersom disposisjonen i ektepakts form overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre må ektepakten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom (Kartverket) etter de alminnelige regler for dette.

Hos Ektepaktregisteret i Brønnøysund finner man formular for ektepakt, som kan benyttes enten den skal tinglyses eller ei. Vi anbefaler uansett at en ektepakt tinglyses.

Samboere

For samboere er utgangspunktet to separate økonomier, og vi har ikke felleseie som utgangspunkt for det de erverver under samboerskapet. Imidlertid vil det være slik at samboere ofte erverver formuesgjenstander i fellesskap. Ved samlivsbrudd eller død blir problemstillingen hvorvidt samboeres eiendeler er ene-eie eller sameie.

Ved brudd i samboerskap er hovedregelen at hver av partene beholder det den enkelte eier, og at de deler verdien av det de har i sameie i samsvar med eierandelene, noe som reguleres konkret av lov om Sameie.

Vi har heller ingen spesielle regler om fordeling av gjeld ved brudd i samboerskap, og utgangspunktet er at hver av samboerne vil være ansvarlig for den gjelden han eller hun har stiftet. Hvis de sammen har stiftet lån, vil de også etter bruddet sammen være ansvarlige for denne gjelden.

Uten avtale om annet gjelder altså alminnelige formuerettslige regler ved oppgjør mellom samboere, og situasjonen blir mye lik som ved brudd mellom to ektefeller som har fullstendig særeie.

For samboere gjelder som utgangspunkt full avtalefrihet, innenfor alminnelige avtalerettslige rammer. Mange samboere etablerer dermed samboeravtaler som regulerer forhold som partene ønsker klarhet rundt.

Å etablere en samboeravtale kan være et godt utgangspunkt enten den regulerer inn avvik fra bakgrunnsretten, eller ikke. Avtalen skaper forutsigbarhet og visshet rundt et eventuelt senere oppgjør. Dette gir et godt utgangspunkt for å unngå uenighet og vanskelige prosesser rundt deling.

Skifteloven har regler om når et felleseieskifte mellom ektefeller skal foretas av skifteretten og hvordan dette skal foregå. Samboere har i motsetning til ektefeller, ikke anledning til å kreve offentlig skifte, og en tvist må bringes inn for de ordinære domstolene til avgjørelse. Domstolsbehandling er dyrt og tidkrevende. En samboeravtale vil regelmessig bidra til at dette unngås!